torsdag 8. januar 2015

Skiskole


I dag skulle kaosfamilien på skiskole. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg er ingen skiløper, og håpet er at skiskolen skal gi ungene såpass bra "grunnlag" med skiferdigheter at de greier seg godt her i livet. Og at de skal greie seg såpass bra at jeg etterhvert kan ta de med på ski, der jeg også har ski på beina. For jeg innser at jeg kan ikke løfte opp unger som faller med ski på beina, da faller jeg også i forsøket, er jeg stygt redd.

Så vi hivde i oss middagen, tok på uteklær og kjørte oppover til skistadioen. Vi kjørte og vi kjørte. Og vi kjørte. "Denne veien er skummel" mente Lillesøster. Jeg kan nok være enig, selv om jeg tror hun mente at det var skummelt at vi kjørte i skogen, mens jeg bekymret meg mest over føret. ;)

Men vi kom oss oppover, fikk på ski, og ungene imponerte stort! De gikk på ski på området i 15 minutter før selve skiskolen startet. (Ja, vi hadde god tid) 
Storebror la avsted med godt mot, og forsvant innover lysløypa med en kompis når de skulle gå 500 meters løypa. Lillesøster forsvant bortover sletta med en liten kompis. Jeg sto igjen og tenkte "Kan dette gå bra?" 

Og en stund gikk det veldig bra. Jeg tror Storebror hadde på skiene i nesten 45 minutter, og det er jo kjempebra. Men plutselig sa det stopp. Han kom gående tilbake. Det var visst en bakke som han ikke hadde noen planer om å kjøre ned. "Jeg vil ikke brekke et bein" var forklaringen. Og plutselig hadde han fått nok, og inntok "Mr Buddah" posisjonen sin, og gråt og gråt. "Jeg føler meg idiotisk. Jeg er ikke flink. Jeg er idiotisk. Beina mine virker ikke!" Jeg trøstet så godt jeg kunne, for jeg syntes guttungen hadde vært fantastisk! Rene super-gutten. Jeg hadde aldri forventet at han skulle holde ut så lenge som han gjorde.  Han var en stund veldig påståelig på at han aldri mer skulle gå på ski, men når vi kom så langt som til kveldstell på badet kunne han innrømme at han ville prøve en gang til.

Jeg vil påstå at kvelden var en suksess. Ja, den endte med snørr, tårer og meltdown. Men jeg hadde egentlig forventet meltdown etter 5 minutter, så at det tok 45 minutter er jo helt fantastisk. 

Så vi prøver igjen neste uke. Og jeg blir ikke overrasket om at innen snøen er borte, så renner han ned bakkene også. Men frem til da - så er det ingen problemer å holde seg på flata. ;) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar